Og med det har vi satt føttene på norsk jord siden vi dro fra Gardemoen 19/1.. Men hjemoverreisen kommer vi tilbake til senere, først kommer den aller siste oppdatering fra turen vår!
Vi vår på Hawaii i 6 dager, og likte oss veldig godt, til tross for at vi kanskje ikke gjorde like mye som vi kunne ha gjort (hotellet og nærområdet var kanskje litt for fint?). Vi fikk veldig fort en stam-resturant like ved hotellet, nemlig The Cheesecake Factory. Alle planene om å spare penger og å spise på rommet gikk derfor i vasken. The Cheesecake Factory hadde fantastisk god mat (ikke bare ostekaker som navnet indikerer, men de var veldig gode de også), tror vi spiste nesten alle måltidene våre her. Utenom å spise og sole oss fikk vi dratt avgårde på en tour litt nordover mot øyen til fjellene hvor vi skulle ri og dra på movieset-sightseeing. Vekkerklokken ringte selvfølgelig ikke så da Ingrid våknet 10 min før vi skulle være der bussen skulle hente oss ble det i all hast å dra på seg tilfeldige klær og kaste i seg litt frokost blanding, og klokken 07.00 satt den en stappfull buss med japanere å ventet på oss. Ridingen kan man ikke si var veldig avansert, det var skritting det gikk i, men naturen og fjellene rundt var veldig flotte og japanere på hest er ganske underholdene, så vi var veldig fornøyde (søte hester var det også). I Kuhaloha fjellene er det nesten over 200 filmer og TV-serier som er filmet inn, som f.eks King Kong, Jurassic Park, Pearl Harbour, Godzilla, 50 First Dates, Lost osv, så å kjøre i disse veldig frodige og grønne dalene med høye fjell på sidene var veldig gøy. Vi måtte jo også selvfølgelig komme oss til Pearl Harbor og vi fikk ordentlig gjennomføring i hvordan angrepet i 1941 foregikk og hvorfor, som var veldig interessant. Minnesmerket i Pearl Harbor er veldig flott, og vannet er så klart at man kan se de sunkne skipene tydelig når man er over dem. Det er forsatt mennesker som ligger begravd der, og vi så olje sige opp fra skipene. Vi dro også til Pearl Harbor Aviation Museum og tok en titt på en av de store U-båtene som angrep og skjøt ned mange japanske krigsskip. Vi fikk gå inn og se hvordan de levde der, og ingen av oss tror vi hadde klart det, for herregud så klaustrofobisk.. Hawaii var ellers kjempe fint og vi er veldige glade vi dro dit :) Her kommer et par bilder:
På Wakiki Beach:
Etter Hawaii gikk turen videre til LA, og med 3 unger under 5 år bak oss som gråt var det litt av en flytur. Vi hadde vært så heldige at mamma hadde booket transfer til motellet vi skulle bo på, og det var ikke bare en enkel transfer. En mann i dress kom å hentet oss å fulgte oss til en sort limousine lignende bil som var utrolig komfortable og med gratis vann. Vi kom fram til Los Angeles 23.30, så det var utrolig deilig. Motellet vi skulle bo på lå ved Sunset Boulevard, men dagen etter skjønte vi at det lå med den feile siden av Sunset, nemlig der de prostituerte holder til. Men det gikk greit, og motellet var fint. Dagen etter bestemte vi oss for å tusle litt oppover Sunset og se hva vi fant, og det var vel egentlig ikke så stort. Vi tuslet i rundt 2 timer og fant til slutt et sted å spise før vi dro på museet "Psychiatry: An Industry of Death", som lå ved siden av. Et veldig bra laget museum som gikk ut på at psykiatere er slemme mennesker som vil andre vondt og vil tjene mest mulig penger på det. Interessant var det! Vi skjønte til slutt at det er ikke i enden av Sunset Boulevard det er mest å gjøre, så da tuslet vi opp til Hollywood Boulevard og fikk med oss Walk of Fame, Chinese Theater og mange kjente og ukjente butikker som vi selvfølgelig shoppet litt i. Dagen etter skulle vi møte Ingrids venninne og Kines kollega Marit som skulle vise oss litt rundt i LA. I LA trenger man bil for å komme seg rundt, man er rett og slett litt lost uten det. Første stopp var noen gode milkshaker, før turen gikk videre til High Voltage Tattoo, nemlig Kat Von Ds tattoveringsstudio og Wonderland galleriet hennes ved siden av. Her var det vel egentlig Ingrid som hadde mest lyst til å dra, og er kjempe glad for at vi dro dit. Kat var i New York akkurat da, men var kjempe gøy å se stedet uansett! Så dro vi videre å fikk i oss litt lunsj før vi kjørte ned Sunset Boulevard og så den riktige og fine siden av denne kjempe lange og kjente gaten. Marit slapp oss av ved Hollywood Boulevard og vi tok oss en tur på kino før vi måtte tilbake til motellet og pakke, for dagen etter skulle vi tidlig opp å møte gruppen vi skulle reise med den neste uken.
Los Angeles:
Dagen etter tok vi taxi kl.06.30 til Hacienda Hotel hvor vi møtte gruppen vår. Alle virket veldig hyggelige og vi var en gruppe på 13 mennesker mellom 18-35 og menneskene var fra England, Østerriket, Norge og Australia. Etter et par utfylte papirer fikk vi lempet bagasjen inn i hengeren og kommet oss inn i vanen vi skulle reise med de neste 7 dagene. Turen denne dagen skulle gå til Lake Havasu i Arizona, men først skulle vi ta en liten sightseeing av Los Angeles. Vi startet med å kjøre rundt i Beverely Hills, Melrose og Bel Air og så på de psycho store husene kjendiser og andre rike mennesker lever i. Så kjørte vi ned Sunset og dro ut til Venice Beach hvor vi gikk å så på alle de morsomme menneskene og bodene. Været var ikke på topp, men det gjorde ikke så mye. Venice Beach var uansett veldig kult :) Det var ganske tydelig fra starten av at alle kom godt overens med hverandre, og guiden vår Mike var også veldig morsom og lett å snakke med. Vi kjørte til Lake Havasu, med et par stopp langs veien, og var der da solen gikk ned. Landskapet fra Venice og ut til Arizona var ganske forskjellig. Motellet vi bodde på var flott, og det ble besilt pizza til alle som vi spiste på rommet til guiden. Alle kom veldig godt overens og det var en koselig kveld som endte med et lite nattbad i bassenget like ved.
Venice Beach:
Dagen etter gikk turen videre til Grand Canyon, ca 350 miles fra Lake Havasu. Vi kjørte avgårde rundt 08.00 og fikk den gode nyheten at guiden hadde klart å booke helikopter tur over Grand Canyon som vil gledet oss masse til. Turen gikk fint og med country musikk på hele tiden (guiden vår var fra Texas, uten Texas dialekt) skapte det god stemning (vi er vel egentlig ikke stor fans av country, men man kan ikke si at det ikke passer til naturen i Arizona). Vi stoppet å spiste lunsj i en liten by som heter Williamstown hvor vi tuslet litt rundt med en australier vi hadde blitt kjent med (som må være en av de mest morsomme menneskene vi noen gang har møtt), Adrian aka Bruce. Masse morsomme små butikker og et par rare folk, som det som regel er i småbyer i USA. Vi kom oss til slutt frem, fikk lasset av bagasjen, og så dro vi rett til flyplassen. Ingen av oss har noen gang fløyet i helikopter, så vi gledet oss veldig og var så heldige at vi ble plassert forerst i helikopteret begge to. Vi tok av å fløy over masse skog som aldri så ut til å ende før vi plutselig ser at det går rett nedover og en diger canyon er rett under oss. Utrolig kul opplevelse. Grand Canyon er bare helt fantastisk, og helikoptertur over var litt av en introduksjon. Halvveis ute i flyvningen ble vi begge derimot helt ekstremt kvalme og begge så for seg scenarioer om hvordan det ville se ut eller gå å kaste opp i et helikopter. Så det var deilig å blitt trygt plantet på jorden 30 minutter senere. Vi dro tilbake til motellet, skiftet til turgåer antrekkene våre, og skulle ut å gå langs kantene på Grand Canyon. Vi, slappe av natur, ville helst ta den korteste ruten, men det ville ingen andre, og vi ville jo ikke virke sære, så vi dro med oss til ruten som var 7 miles. Gruppen hadde en kjempe god stemning, og vi er evig glade for at vi kom med så mange hyggelige og morsomme mennesker. Å gå langs kantene på Grand Canyon var også helt fantastisk og man har en helt utrolig utsikt. Det hele ser jo egentlig bare ut som et bildet som er malt eller redigert. Vi gikk litt "off road", og Kine fant en liten klippe som gikk super langt rett ned (miniatyr versjon av Prekestolen) og som egnet seg supert til fine bilder. Alle var vågale og satt seg på kanten for å bli tatt bilde av. Trosset døden litt der. Vi hadde fantastisk klarvær og gikk og gikk og gikk til vi kom dit vi skulle se solnedgangen fra, som var veldig flott. Men herregud, som det blåste! Blåste så mye at man kunne lene seg mot vinden og bli stående. Alle var såre i føtter og ledd da vi kom oss til en resturant og spiste veldig veldig god kylling, og det ble en tidlig kveld på alle.
Williamtown:
Solnedgang:
Dagen etter skulle turen gå til Las Vegas, som de aller fleste gledet seg veldig til og snakket masse om. På veien hit stoppet vi blant annet i en liten by som beholdt 50-talls stilen og kjørte langs den velkjente Route 66 lenge. En av jentene i gruppen, Zoe, pekte ut et sted på kartet som vi kunne ha lunsj, siden stedet hadde et morsomt navn, nemlig Chloride, som faktisk ble en av høydepunktene på hele turen. Chloride er en mini liten by med en populasjon på kanskje rundt 30 mennesker som bor i trailere eller halveis falleferdige hus med skilt som "NO TRESPASSING!" og "BEWARE OF ANGRY DOG". Byen eller bygden har en "Ghost Town" ("forlatt" western by) hvor man kan betale 300 $ for å kle seg ut i western klær og spille inn en kort film. Chloride var vel egentlig en ghost town i seg selv, for mennesker så vi ikke mye av. Men å se en øde, liten by i ørkenen i Arizona er ganske kult og med de morsomme menneskene vi dro med ble det helt herlig. Vi kom oss til slutt til byen mange hadde ventet på, nemlig Las Vegas. Og det er litt av en by. Alt er stort og absurd, og veldig veldig gjennomført. Vi bodde på en greit hotell like ved The Strip og Caesars Palace. Denne kvelden var det bursdagen til en av østerikerene på turen, Mathias, og han ble 21 (lovlig alder i USA for å drikke & gamble) så det skulle feires. Først dro vi til en italiensk kafe hvor guiden vår hadde reservert "The Pope Room" som var et stort rundt rom med masse bilder av paven og et snurrende bor midt på med hodet av pave som gikk rundt. Utrolig morsomt. Var kjempe god mat og Mathias ble feiret med kake og sang. Etter det hadde guiden vår leid en diger hvit SUV limousine med masse champagne som vi kjørte rundt og festet i, utrolig gøy! Alle hadde det utrolig morsomt. Etter limo turen dro alle til Bellagio og så det kjente vannshowet og så inn på casinoet og gamblet. Etter et par timer ble Ingrid kastet ut, men sånn er livet. Vegas er værtfall en utrolig festlig by, til tross for at den er litt harry og overfladisk. Dagen etter ble brukt på å sove en god stund før vi tuslet rundt i byen hele dagen å så på alle de forskjellige attraksjonene. I Vegas regner det inne i kjøpesentre, er vannkanaler og sommerfuglhus i hoteller og en miniatyr versjon av New York, Eiffel Tårnet og Pyramidene er bygd. Vi fikk med oss solnedgangen fra The Stratosphere (høyt tårn) og på kvelden dro vi ut med et par fra gruppen. Dagen etter skulle vi kjøre 500 miles til Yosemite National Park, og alle lå vel og sov de første 4 timene. Veiene var helt rette og endte i horisonten med milelange flater overalt, og det var egentlig veldig deilig å bare kjøre. Vi stoppet for lunsj på et Farmers Marked og kjøpte litt lokale råvarer, som var godt. Ellers var det mer soving, og litt latterkrampe fra forskjellige i vanen før vi kom til de svingete veiene i Yosemite. Vi var framme etter det var mørkt, så vi hadde kjørt i rundt 10 timer. Vi dro alle å spiste middag på motellet før det bar til sengs, for dagen etter skulle vi tidlig opp å gå tur i fjellet.
Chloride:
Vi stod opp tidlig og kjørte de 45 minuttene det tok å kjøre inn til nasjonal parken. Yosemite ligner veldig på Norges natur, bare alt er mye større. Vi stoppet først ved et flott utsiktspunkt og tok litt bilder før vi kjørte ned i valley-platået å fikk en briefing på hvor vi kunne gå. Vi tok, som de aller fleste på gruppen, medium turen, som man trygt kan si ikke var veldig medium. Turen gikk sikk-sakk rett opp i steinete terreng og vi måtte ta pauser hver femte meter. Og vi som trodde at alle turene på hytta i barndommen kom til å hjelpe.. Været var helt nydelig, og det var fantastisk natur, med herregud så slitsomt det var! Og det syntes absolutt alle som gikk opp der. Men vi karret oss oppover i snegletempo med et par trusler på at "nå dør jeg" inni mellom. Vi kom oss til et utsiktspunkt hvor vi så utover Yosemite og et flott fossefall, og det var vel egentlig verdt turen opp. Det var forsatt litt snø igjen her oppe, og en av de vi gikk med, Bruce, hadde aldri sett det før så det var ganske morsomt. Vi hadde lunsj her oppe og begikk oss etter vært på turen nedover. Og her var vi overlegne. Kanskje turene i fjellet i Norge har hjulpet likevel? Vi kom oss værtfall i fort tempo nedover uten å miste balansen altfor mange ganger. Legger og knær skavl da vi kom ned, så stakkarene hadde nok få kjørt seg litt. Etter denne nådeløse turen tok vi bussen til et lite skogsområde og snakket sammen (nesten) hele gruppen før det var på tide å møtes ved vanen å kjøre til der vi skulle spise middag. Siste middag sammen, trist. Det ble pizza som var veldig godt. På vei hjem til motellet så vi først en liten bjørnunge ute på en slette, så når vi kjørte videre var det en rett ved vanen vår. Ingen av oss har sett ville bjørner før, så det var utrolig gøy. Veldig søte var de! Så også en prærieulv som var fin. Yosemite var ganske kaldt, men nesten minusgrader om natten og rundt 13 om dagen. Da vi satt å spiste var det noen som spurte om vi kunne dra å se Sequia trær før vi dro til San Francisco dagen etter, og det kunne vi, vi måtte bare stå opp 05.00. Av en eller annen merkelig grunn sa alle ja til dette, så det ble en tidlig kveld.
På vei til Yosemite:
Vi stod opp grytidlig dagen etter, da det forsatt var mørkt, fikk i oss litt frokost og satt oss i vanen. Vi kjørte i rundt 1 time før vi kom fram til der vi skulle gå 2,5 miles for å nå Sequia trærne (verdens største trær i bredde). Veien vi skulle gå var dekket av masse isete snø, og mange hadde problemer med å holde balansen, som var morsomt for oss som klarte det. Vi kom oss til slutt til trærne, veldig fine, gikk tilbake og kjørte avgårde. Var ganske forfriskende å gå så tidlig om morgenen! Selvom det var en smule kaldt. Turen til San Francisco var ikke veldig lang, og det var trist at dette var siste lengre kjøreturen vi skulle ha med gruppen. Vi kjørte til Golden Gate Bridge, spiste lunsj og tok bilder (hadde supert vær). Så kjørte Mike oss til Haight Street som er en utrolig kul gate hvor hele hippie bevegelsen startet, med masse kule butikker og masse rare mennesker som blir omtalt som "crazies". Vi måte si hadet til Bruce som skulle videre til flyplassen her, og så vandret vi rundt i ca.2 timer før Mike hentet oss og kjørte oss til hotellet som var sluttstedet. Vi fikk kart over byen, og Mike hadde markert 15 kart med ting han syntes var vært å se i San Francisco. Han er den aller beste tour guiden vi har hatt hittil og i tillegg til å være utrolig morsom og hyggelig kan han utrolig mye om stedene vi besøkte og gjør alt for å hjelpe til og gjøre turen spesiell for oss. Det var trist at touren var over, og vi skulle virkelig ønske den kunne vare bare litt lenger!
Ut på tur:
Det var heldigvis flere på gruppen som skulle bli i San Francisco et par dager så vi bestemte oss for å møtes på kvelden og gå ut å spise. Vi dro til et sted Mike hadde anbefalt oss i Chinatown, og det var bare en servitør som jobbet her og hun var en temperamentsfull, stressa liten kinesisk dame. Vi måtte skrive ned hva vi ville ha, si det så til henne så hun kunne skrive det ned i Mandarin, og dekke på å ordne slike ting selv. Men det gjorde ingenting og var en opplevelse i seg selv + maten var både kjempe god og billig! Hotellet vi bodde på i San Francisco var super fint og veldig sentralt. Dagen etter brukte vi på å tusle rundt i byen (vi fant The Cheesecake Factory, hurra!) og se litt i butikker. Kine følte seg litt sliten og gikk på hotelrommet midt på dagen for å slappe av. Ingrid tok da turen med den kjente Cable Car'en til Fishermans Wharf for å skaffe billetter til Alcatraz dagen etter. Å ta Cable Car'en var en veldig fin måte å se San Francisco på, og det er virkelig en utrolig fin by. Bakkene er jo helt utrolig bratte, og det er en veldig hyggelig atmosfære i byen (til tross for at det lukter marijuana på nesten hvert hjørne). Alle de gamle viktorianske husene er også utrolig flotte. På Fishermans Wharf var det derimot vanskelig å få tak i billetter til Alcatraz så det endte med at Kine måtte ringe å booke det. På kvelden møtte vi (lille, ikke guiden) Mike, og tuslet litt rundt i byen med to andre australiere. Vi dro også på en koselig pub, hvor de spilte koselig blues musikk. Dagen etter var det avgårde på Alcatraz tour kl.11.00, som var veldig interessant og lærerikt. Den tidligere fengselsøyen hadde også en utrolig god utsikt over San Francisco. Det var gøy å se hvor Al Capone har sittet og å høre om alle de syke rømningsforsøkene som har vært. Etter Alcatraz tok vi turen til Haight Street igjen, og Golden Gate Park før vi dusjet og dro ut for å spise middag med Mike. Dette var aller siste dagen vår på hele reisen, som var utrolig vanskelig å skjønne. Vi hadde reist så mye at det hadde blitt et kjempe fint rutine å se og oppleve nye ting hver dag, og så pluselig var det slutt. Vi hadde værtfall en veldig hyggelig avslutningsmiddag og Ingrid har spesielt lyst til å bo en liten periode i San Francisco en gang.
Dagen etter var ryggsekkene pakket for alle siste gang, de siste flybillettene skulle bli brukt og 1$ shampooen var det ikke noe vits å ta med for vi har noe litt bedre hjemme. Vi kom oss i en taxi og ut til flyplassen i et litt deprimert humør. Fikk sjekket inn bagasjen og satt oss på flyet til Los Angeles. i Los Angeles ble det flybytte til en flyvning som skulle ta oss til London. Flyet vi fløy med var helt nytt og hadde bare fløyet 3 ganger før og var utrolig fancy. Men humøret var ikke helt på topp, til tross for at vi gledet oss til å se familie, venner og kjæredyr i igjen, kunne vi nok vært borte enda litt lenger. Flyturen gikk fint selvom det ble lite søvn, og etter 1 times venting i London satt vi oss på SAS flyet som skulle ta oss til moderlandet. Det var en smule rart å lande i et grønnkledt Norge når vi hadde reist da det var minusgrader og masse snø. Gardemoen var et lite kaos med masse passasjerer som hadde kommet, men ved ankomsthallen stod mamma,pappa og lille Chibi og ventet. Skal ikke legge skjul på at det var veldig koselig å se de igjen! Mamma hadde disket i stand kjempegod hjemmelaget middag, og rommene våre var plettfire (takk mamma!).
Hjemme på Gardemoen... :
Vi har uansett hatt en helt utrolig flott reise, og opplevd helt sykt mye. Hvert eneste land har vært så forskjellig på sin egen måte. Vi har møtt utrolig herlige mennesker, og fått mange nye venner. Vi har ikke blitt frastjålet noe, eller vært i en veldig ubehagelig situasjon. Vi har blitt mer selvstendige og tryggere på å klare oss selv. Vi har hatt generelt vært veldig heldig med været og helsen (sett bort i fra en liten matforgifting) og har fått minner vi vil huske resten av livet. Bedre kunne det ikke blitt! Verden er ganske fantastisk :)
Nå skal bilder henges opp, historier fortelles og inntrykk fordøyes.
xx
